♥ AU REVOIR ♥

Tenk så mange liv man tar  en del i. Så mange folk man møter i løpet av et liv. Tenk så mange man påvirker. Så mange folk man sier sees til, men som du aldri møter igjen uten en gang å tenke på det. Det er rart hvordan noen mennesker er med på å definere hvem vi er, mens andre husker vi ikke en gang å ha møtt. I skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Paris. Jeg har nettopp sagt farvel til byen jeg har bodd i, vennene mine, alle klassekameratene mine og min aller kjæreste vertsmor. Det er veldig sørmodig, for jeg sier ikke bare farvel til et sted eller venner, jeg drar fra et helt liv.  Ett liv. På dette året har jeg greid å lage meg et lite sosialt nettverk og jeg kan helt ærlig si at jeg føler meg veldig hjemme i lille Fontenay-le-Comte.
Jeg kan innrømme at før jeg reiste, så hadde jeg ikke noe spesielt forhold til Frankrike.  Franskfaget på skolen likte jeg ikke, og interessen til fransk var svært liten. Men jeg dro allikevel,  ja det kunne like godt vært Spania, eller Tyskland, men så var det Frankrike som har dette samarbeidet med Norge.  Nå føler jeg at jeg har tilhørlighet til Frankrike.  Noe jeg ikke hadde forventet meg er at jeg faktisk liker dette landet mer og mer. Og det samme med kulturen også. Før vi resiste fikk vi høre at det kom til å komme en periode der man hater alt som er fransk og Frankrike i seg selv. Jeg tvilte veldig på det når jeg hørte det, men perioden kom likevel.  Det er så rart at når du er midt i utvekslingen,  så virker kanskje mange ting dumt og kulturen bare teit. Men nå som jeg er på slutten ser jeg mer det fine.
Når jeg ser tilbake har jeg bare bra minner. Det er helt sant at minnene bare er positive, men det er jo ikke sant at jeg bare har hatt hyggelige stunder og vært på chartertur i Frankrike et år. Jeg skal love deg det har vært tøffe tider der alle trodde jeg var dum, da jeg selv  begynte å tro det. Da jeg ikke skjønte noen ting, da ingen i klassen ville snakke med meg, der jeg har vært mer ensom enn noen sinne. Kvelder i helger alene, følelsen av å være ubrukelig. Er du klar over hvor mye det krever av en å gå fra å være den beste i klassen til å stryke på hver prøve?  Det er ikke bare bare. Jeg har greid å jobbe meg oppover og jeg fikk høyere snitt nå enn jeg gjorde på ungdomsskolen. 
En annen ting er at man tar gjerne bare bilder når man har det hyggelig,  og det er kanskje derfor man lett fortrenger tider der ikke alt har vært en dans på roser. En annen grunn er vel kanskje at jeg har hatt det mest bra, jeg har hatt det mest fantastisk.

image

Noe som er veldig unikt for den utvekslingen jeg har gjort er at jeg har fire andre norske på skolen min.  Dette er jenter som er med på å definere hvem jeg er og hvordan jeg har utviklet meg i løpet av dette året. Jeg tror jeg har vokst ganske mye på å være her og oppleve noe annet.  Når man går gjennom de samme tingene samtidig, så får man et spesielt forhold. De er som søstrene mine og vi har virkelig blitt en liten familie. Det er sikkert sant at jeg hadde hatt flere franske venner hvis det ikke var for de andre norske, men jeg har fått litt franske venner, veldig mange bekjente og en sinnssykt god fransk venninne. Hun skal til og med besøke meg i Norge!  

Jeg har hatt det sykeste året i livet mitt, og jeg anbefaler alle å dra på utveksling i løpet av livet sitt en gang. Enten så får du et veldig bra år, eller så får du et helt fantastisk år. Det er alt hva man gjør ut av det, og vet du hva? Sånn gjelder det for resten av livet også. Enten så kan du ha et bra liv,  eller så kan du ha et fantstisk liv.  Jeg satser på den siste.

This entry was posted in Random and tagged , , , . Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.