Hei norsk skole

Som dere kanskje har fått med dere, så er mange lærere i streik. Jeg hadde første skoledag på torsdag, og gjett om jeg hadde gledet meg! Tenk å ikke har skole til lenger enn kvart over tre i stedet for til syv på kvelden. Frihet på skolen, alle fag på norsk(for en luksus!) og faktisk det å komme i en klasse med folk på min alder og mentalitet. Jeg hadde høye forventninger og skolemotivasjonen var på topp. Klokka ni på torsdagen sto jeg med mange andre andreklassingen klare. Jeg fant en liste der det stod navn, klasse og klasserom. Innen jeg kom til klasserommet var mange dratt allerede, og på tavle stod det at en skulle ta en timeplan og hente bøker klokka tolv på fredag. Voilà, det var den skoledagen.

Jeg fikk en timeplan med feil valgfag, alle rådgiverne streiker, så jeg får ikke gjort noe med det før streiken slutter. Greit, jeg skjønner at det er streik. Men er det virkelig så vanskelig å få noen til å si velkommen? Eller bare å si at, vet dere hva? Vi har ikke nok lærere til å starte skolen på en forsvarlig måte, så sommerferien blir forlenget. Det finnes sikkert noen regler på at det ikke er lov til å stenge skolen før alle streiker, men nå er det sånn at det bare er en av lærerne mine som ikke streiker. Jeg skal da komme på skolen for å ha en eller to timer med skole, så gå hjem igjen. Dette høres sikkert skikkelig avslappende ut, men det er et problem. Jeg er ikke i «skolemodus» når jeg har 2 fag i uken. Streiken kommer sikkert ikke til å vare så lenge, og jeg vet godt det ikke er verdens ende. Det eneste jeg vil si er at jeg syntes det er innmari dumt å ødelegge motivasjonen til de som har det med slapp skolestart.

 

Posted in Meninger | Tagged | 1 Comment

Sørlandsidyll

image

Jeg er hjemme og livet er helt  utrolig bra.  Sommeren har for det meste  gått til jobb,  og noen skjergårdsdager,  grilling og bading.  Ingen ting slår skjera når sola og sommeren er på sitt neste og mitt  kjære sosiale nettverk er på plass igjen.  Det er faktisk noe av det beste med å være tilbake  igjen, mine fantastiske venner.

Posted in hverdag | Tagged , | 5 Comments

♥ AU REVOIR ♥

Tenk så mange liv man tar  en del i. Så mange folk man møter i løpet av et liv. Tenk så mange man påvirker. Så mange folk man sier sees til, men som du aldri møter igjen uten en gang å tenke på det. Det er rart hvordan noen mennesker er med på å definere hvem vi er, mens andre husker vi ikke en gang å ha møtt. I skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Paris. Jeg har nettopp sagt farvel til byen jeg har bodd i, vennene mine, alle klassekameratene mine og min aller kjæreste vertsmor. Det er veldig sørmodig, for jeg sier ikke bare farvel til et sted eller venner, jeg drar fra et helt liv.  Ett liv. På dette året har jeg greid å lage meg et lite sosialt nettverk og jeg kan helt ærlig si at jeg føler meg veldig hjemme i lille Fontenay-le-Comte.
Jeg kan innrømme at før jeg reiste, så hadde jeg ikke noe spesielt forhold til Frankrike.  Franskfaget på skolen likte jeg ikke, og interessen til fransk var svært liten. Men jeg dro allikevel,  ja det kunne like godt vært Spania, eller Tyskland, men så var det Frankrike som har dette samarbeidet med Norge.  Nå føler jeg at jeg har tilhørlighet til Frankrike.  Noe jeg ikke hadde forventet meg er at jeg faktisk liker dette landet mer og mer. Og det samme med kulturen også. Før vi resiste fikk vi høre at det kom til å komme en periode der man hater alt som er fransk og Frankrike i seg selv. Jeg tvilte veldig på det når jeg hørte det, men perioden kom likevel.  Det er så rart at når du er midt i utvekslingen,  så virker kanskje mange ting dumt og kulturen bare teit. Men nå som jeg er på slutten ser jeg mer det fine.
Når jeg ser tilbake har jeg bare bra minner. Det er helt sant at minnene bare er positive, men det er jo ikke sant at jeg bare har hatt hyggelige stunder og vært på chartertur i Frankrike et år. Jeg skal love deg det har vært tøffe tider der alle trodde jeg var dum, da jeg selv  begynte å tro det. Da jeg ikke skjønte noen ting, da ingen i klassen ville snakke med meg, der jeg har vært mer ensom enn noen sinne. Kvelder i helger alene, følelsen av å være ubrukelig. Er du klar over hvor mye det krever av en å gå fra å være den beste i klassen til å stryke på hver prøve?  Det er ikke bare bare. Jeg har greid å jobbe meg oppover og jeg fikk høyere snitt nå enn jeg gjorde på ungdomsskolen. 
En annen ting er at man tar gjerne bare bilder når man har det hyggelig,  og det er kanskje derfor man lett fortrenger tider der ikke alt har vært en dans på roser. En annen grunn er vel kanskje at jeg har hatt det mest bra, jeg har hatt det mest fantastisk.

image

Noe som er veldig unikt for den utvekslingen jeg har gjort er at jeg har fire andre norske på skolen min.  Dette er jenter som er med på å definere hvem jeg er og hvordan jeg har utviklet meg i løpet av dette året. Jeg tror jeg har vokst ganske mye på å være her og oppleve noe annet.  Når man går gjennom de samme tingene samtidig, så får man et spesielt forhold. De er som søstrene mine og vi har virkelig blitt en liten familie. Det er sikkert sant at jeg hadde hatt flere franske venner hvis det ikke var for de andre norske, men jeg har fått litt franske venner, veldig mange bekjente og en sinnssykt god fransk venninne. Hun skal til og med besøke meg i Norge!  

Jeg har hatt det sykeste året i livet mitt, og jeg anbefaler alle å dra på utveksling i løpet av livet sitt en gang. Enten så får du et veldig bra år, eller så får du et helt fantastisk år. Det er alt hva man gjør ut av det, og vet du hva? Sånn gjelder det for resten av livet også. Enten så kan du ha et bra liv,  eller så kan du ha et fantstisk liv.  Jeg satser på den siste.

Posted in Random | Tagged , , , | Leave a comment

La biennale

Forrige helgen var detla biennale som betyr hvert 2.år. Det er en folkefest som minner ganske mye om 17.mai egentlig. Vanligvis er det ikke så mange folk byen, men nå var det stappfullt.
image

image

Festivalen startet på lørdag og varte i 3 dager. Hilde og jeg gikk ut og spiste og fant veien videre til festivalplassen der det var konserter og mange boder med mat. Jeg elsker bildet over her! Vi møtte et polsk jazzband som vi dansa med, de syntes det var så gøy å bli tatt bilde av!
image
Elsker når det er så varmt at man kan gå i kjole til langt på kvelden uten å bli kald.

image

Fineste smågodtposen jeg har sett.
image
Og her ser dere forskjell på de bildene som er tatt av meg og de som er tatt med kameraet til Hilde…

På lørdagen var paraden. Den gikk over all forventninger! Hver bydel hadde en vogn hver med vinnerene fra årets miss-konkurranse. De satt på vognene gjennom byen og vinket. Det er frivillige i bydelene som lager vognene. Mange har det som hobby, og det tar opp til 2 år å lage vognene! Klasse venninen min Alycia, som dere ser på bildet, presenterte med to andre jenter sitt distrikt. Mellom vignene var det dansere og korps. Paraden var igjen på kvelden med masse lys. De stakkars jentene satt og vinket nesten hele dagen.
image
Også smakte vi noe som var sykt godt, moules-frites. Blåskjell med chips. Det er de beste blåskjellene jeg har smakt. Jeg er vanligvis ikke så fan av skjell, men dette var kjempegodt. Får du muligheten til å smake på moules – frites, så ikke nøl!

Jeg er så glad for at jeg var her på et biennale-år. Når det først skjer noe i denne lille byen er det gøy å få det med seg.

-Hva syntes du?

Posted in Frankrike | Tagged , , , , | Leave a comment

¡Endelig!

De siste ukene, som dere sikkert har merket, har det vært supervarmt hjemme i Norge.  Det har vært den beste våren på 100 år, og jeg har vært her med regn og skyer. Kjempe kult! Heldigvis har det vært sydenvær de siste ukene her, selv om det var litt forsinket  og været skal holde seg til jeg drar hjem. Hjem.  Oh la la! Det er utrolig rart at det som er igjen av utvekslingsåret mitt, er det samme som en ferie. Med tanken på at vier ferdige med alle prøver er jeg allerede i feriemodus.

image

Forrige helg var jeg og surfet med Hilde sin vertsfamile. Det var kjempe gøy, men også sykt vanskelig. Strendene er så fine og lange her.

Det er så fint, alt er fint. Jeg tror at det er det som er det værste, eller kanskje mest irriterende med utveksling. Man drar når alt bra. Når man har fått seg et sosialtnettverk, når man får nære venner, når forholdet med vertsen blir supert, når språket kommer lett og når varmen kommer, det er da man drar. Skal du på utveksling, så gled deg masse til de to siste månedene!

Posted in Frankrike | Tagged , , , | Leave a comment